På omtrent samme tid kom disse tre jentene flyttende tilbake til Lierne. Ryktene går tidlig om at ungdommene kommer hjem for å etablere seg. Det gir nok en liten optimismebølge for oss som bor her, og med tankene på fremtidens Lierne.
Levende Lierne tar på seg reporterhatten og inviterer til en prat omkring heimkommunen, tilbakeflytting og alt annet som dukker opp i den forbindelse. Praten går veldig lett, da de har mange erfaringer å dele med hverandre – de som nettopp har pakket ut koffertene sine for det de ser for seg er for godt. På spørsmål om det er noe spesielt som gjør at de kommer heim igjen, så svarer de trestemt – Li-sången.

De tre jentene var enige om at de siden videregående har hatt veldig sterk tilknytning til Lierne. De har vært heimom veldig ofte, både for å bo og på besøk. Ann Jorun har i de siste to årene bedt hennes far være på vakt i forhold til arbeid for henne og kjæresten. «Jobbene har en tendens til å bli besatt uten at vi får høre om dem.»sier Ann Jorun. Laila og Lene har hatt andre strategier. De har bestemt seg for å reise hjem, og da har det har ordnet seg med jobb. «Jeg ringte til omsorgsetaten på tur hjem med flyttelasset en fredag, og lørdags morgen var jeg på jobb!»sier Lene. Laila hadde opplevd noe lignende, og alle var enige om at å få seg jobb når man flytter hjem, ikke er noe problem.

Hvilke muligheter ser du i Lierne?Ann Jorun ser virkelig mange muligheter i Lierne. «Man har jo stort sett muligheter til å drive med hva man vil. Fiber gir jo enda flere muligheter, dersom man er innstilt på det og har motivasjon.» Vi fikk oss en god latter da Lene i samme vending fortalte at hun måtte kjøre et par kilometer hjemmefra for å få signal til å motta meldinger.

Er det noe spesielt du trekker frem som har gjort at dere flytter tilbake?«Lisången», sier de trestemt. Den sier noe om røtter, som er veldig treffende. Alle jentene har sett på Lisången når de har bodd borte og lengtet hjem. De nevner også at de ser fordeler med at alle kjenner alle, og at det gir en trygghet. Når tiden kommer for å stifte familie, ønsker de at barna skal vokse opp i trygge omgivelser. «Libyggen flytter ut tidlig, og da tror jeg man ser det som noe positivt å kunne treffe andre mennesker og oppleve og gjøre andre ting. Men så blir det også veldig godt å komme seg hjem.» sier Laila. Både Lene og Ann Jorun er opptatt av jakt og fiske og ser verdien av å ha dette rett utenfor døra. De bruker naturen daglig og er opptatt av muligheten til å høste fra naturen til eget matfat. De er veldig glad for å ha naturen nært og uberørt. «Jeg liker også tanken på at barna mine får et forhold til hvor mat kommer fra» sier Laila, som har bodd i Lisboa de siste to årene. Hun ser på grunnleggende ting som rent vann og ren luft som gode argumenter for å bo i ei fjellbygd. Laila har også sett ungene sine både i bykultur og i bygdekultur, og ser at ungene er mer avslappet når de er i Lierne. Stillheten er også noe hun trekker frem. Dette gjør at de andre to melder seg på med irritasjon på måkeskrik, tog lyd, køståing og bompenger. Laila legger også til at; «Man tenker mindre på penger, og man bruker mindre penger når man bor her. Det kan tendere til en ‘ikke materialistisk tilværelse’», som hun liker veldig godt.

Hva tenker du om hverdagslivet i Lierne? «Toppen»utbryter Lene. «Alt jeg vil gjøre er lett tilgjengelig, og jeg trenger ikke en gang å kjøre bil.» Ann Jorun kjenner seg umiddelbart igjen i Lenes skildring og utbryter: «Jeg kommer rett fra arbeid, slipper ut hunden, og den går rett i los.»Noe som tydeligvis er helt topp! Lene vil gjerne på jakt etter jobb, og er glad at man slipper ekstra tid for å komme seg til og fra, men kan starte turen utenfor døra. De liker også at man stort sett får være alene når man er ute i naturen, at det ikke er folk over alt. Laila som har to barn i skolen ser andre fordeler med å bo i Lierne. «Hverdagen er nok hektisk uansett hvor man bor når man har skolebarn, men i Lierne har man mange frisoner.»Laila er glad for å slippe trafikken, hun som har bodd i millionbyen Lisboa.«Lierne er et lite og oversiktlig samfunn, godt barnehage- og skoleliv. Spesielt glad i barnehagen. Der følte man seg velkommen og ivaretatt. Skolen blir jo en litt annen arena der foreldre ikke er så ofte innom.» Alle tre var enige om at det er jo egentlig for hverdagen man flytter hjem.

Er det noe du kommer til å savne når du flytter til Lierne? «Konkurransemiljø for hund, og treningskompiser som har samme interesser og holder et visst nivå» vil Lene savne. En av Lenes hunder er i konkurranse en av Norges beste på sporing og lydighet. Hun ser det utfordrende å få opprettholde dette nivået når hun flytter til Lierne. Hjortejakt er noe Ann Jorun fikk smaken på i Hovin, men ikke vil ha mulighet til i den nye heimbygda. Laila liker å lufte seg og liker byens tilbud, men savner ikke noe spesielt. «Nå for tiden er det så mye spennende å ta tak i i Lierne, at behovet for å se nye ting eller være andre steder ikke er så stort.»

Var det enkelt å få med seg partner til Lierne? Lene sin kjæreste er oppvokst på Jøa og har hatt hytte i Lierne. Han var ikke tung å be om å bli med. Laila sin tidligere kjæreste hadde ikke lyst til å bo i Lierne. Nå har hun funnet en som er oppvokst i lignende omgivelser, og det har ikke vært et problem å slå seg til ro. Hun sier «Det må helst være noen som trives på en sånn plass». Ann Jorun har alltid ønsket å flytte tilbake til Lierne. Hun var redd hun skulle få en kjæreste som ikke ville være med, og at hun dermed ville bli stående med et ultimatum. Heldigvis ble det aldri et tema: «Han er jakt og fiske interessert og har allerede kompiser i Lierne, så det var ikke noen sak.»

Hvordan var det å finne seg bolig? Ann Jorun har flyttet inn på hjemgården, og noe annet var ikke aktuelt da flyttingen ble en realitet. Lene spurte en venninne om hun visste av en bolig, og fikk et tips som stemte. Kort tid etter at Laila, som hittil også har bodd på hjemgården, begynte å tenke på å finne seg noe eget, kom det et ledig hus på markedet som hun kjøpte. «Jeg vil rose Grong Sparebank som var veldig behjelpelige i prosessen med huskjøp. Jeg følte meg veldig velkommen og ønsket.»

Er det noe du skulle ønske var på plass undervegs i flytteprosessen? Hvem har du vært i kontakt med? Alle var enige om at støtte, oppfølging og positive tilbakemeldinger har virkelig vært overveldende i forbindelse med hjemkomsten. Ann Jorun legger til at «Vi libygger er ikke vant med å få ting lagt i hendene, og er det noe som er uklart, eller man har spørsmål eller utfordringer, så tar man ansvar og ordner opp i det selv.»

Har du endret syn på Lierne etter at du har bodd borte?Ann Jorun hadde i utgangspunktet ikke lyst til å flytte fra Lierne for tre år siden. I ettertid ser hun at hun hadde veldig godt av det, og at det nok har endret henne som person å bo et annet sted. Synet på heimbygda har alltid vært det samme. Lene skulle ikke flytte tilbake til Lierne når hun flyttet hjemmefra etter 10. klasse. Da hun gikk i ungdomsskolen gjorde Håkon Arntsen undersøkelse som gikk på hvorfor Libyggen var spesielt heimkjær. Under denne undersøkelsen hadde Lene svart at hun ikke så for seg å flytte tilbake til Lierne. Her har det vist seg at interessene hennes har forandret seg med tiden, noe som gjør at hun heldigvis må trekke tilbake dette svaret.

Avslutningsvis ble det spurt om de kunne komme med et tips til noen som eventuelt vurderer å flytte til eller tilbake til Lierne?Ann Jorun velger med engang å sitere kjæresten; «Om du ikke prøver det så kommer du til å angre resten av livet. Det er like lett å flytte ut som å flytte inn.»Laila sier at «Gjennomtrekk er bra, prøv å bo i Lierne for en periode. I Lierne blir det litt hauset opp når folk kommer flyttende. Jeg tror ikke vi må ta det så høytidelig, prøv og feil – eller prøv og det blir rett. En utfordring er mangelen på leiligheter, eller boliger til utleie. Det skulle det gjerne vært større valgmuligheter for folk som ønsket å prøve Lierne for en periode.»